Sirkulær økonomi Intervju med Lasse Lind

Alle som bygger for fremtiden, bør først se tilbake på fortiden. Dette er anbefalingen fra Lasse Lind fra 3XN arkitekter i København, som er ekspert på bærekraftig bygg.

Om Lasse Lind

Lasse Lind er arkitekt og partner i GXN og 3XN arkitekter i København, hvor han er konsulentsjef. Han studerte i Praha, Damaskus og ved Det Kongelige Danske Akademi – Arkitektur i Hovedstaden, og har spesialisert seg på bærekraft og sirkulær økonomi i byggebransjen. Han underviser også som gjesteforeleser ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg.

Hva er grønn bygging?

Dette er relativt enkelt å definere – et grønt bygg har en mindre negativ innvirkning på miljøet enn et standardbygg fordi det er installert materialer med lavt CO2-utslipp her, energieffektive teknologier brukes i bygget, vann er spart og fordi denne miljøprestasjonen kan bevises.

Hvor viktig er miljødata her?

Miljødata finnes i miljøvaredeklarasjoner (EPD) som gjelder et spesifikt produkt. De har nå blitt en fellesbetegnelse for transparente, miljøvennlige produktdata. De hjelper til med å sammenligne produkter, evaluere dem og analysere ytelsen deres.

For bare fem eller ti år siden klarte bedrifter sjelden å forklare nøyaktig hva produktene deres var laget av. Se for deg en matprodusent som ikke vet hva som er i produktet deres. Ingen ville spise det. Jeg liker å gjøre denne sammenligningen da jeg mener at åpenhet i byggebransjen også er viktig.

Du spesialiserer deg på sirkulærøkonomi-tilnærmingen. Hva er tanken bak dette?

I den sirkulære økonomien vurderes et materiale over tid. Med andre ord, hvordan ble det brukt tidligere, og hvordan vil det bli brukt i fremtiden? I hovedsak reflekterer den sirkulære økonomien prinsippene vi ser i naturen. Det er ikke noe avfall i naturen, bare ressurser. Et blad som har falt av et tre er ikke avfall, men mat for dyr og insekter. Naturen kjenner kun til lukkede kretsløp, og dette danner også grunnlaget for den sirkulære økonomien.

Den sirkulære økonomien er for tiden mer en eksperimentell tilnærming snarere enn normen.

Interessant nok er tankegangen bak sirkulær økonomi verken ny eller eksperimentell. Tvert imot, når vi ser nærmere på gamle trebygninger, ser vi ofte at de er bygget helt i tråd med dette prinsippet. I tidligere tider brukte man sparsomt med ressursene de hadde til rådighet av økonomiske årsaker og brukte gamle bygningselementer og materialer ved bygging av nybygg. Dette prinsippet kan sees over hele Europa.

I hvilken grad resulterer den sirkulære økonomien i nye problemstillinger for arkitekter og VVS-konsulenter?

Det er en utfordring å utforme et bygg slik at det er egnet for fleksibel bruk. Dette krever svært kompleks og tidkrevende planlegging. I dag pleier vi å designe et bygg for en helt spesifikk situasjon – for eksempel for en middelklassefamilie med små barn. Men hvordan kan vi vite hva en middelklassefamilie trenger om 30 år?
Når vi derimot ser på gamle bygninger – for eksempel de gamle lagerbygningene i København, ser vi at grunnstrukturen deres muliggjør en rekke ulike bruksområder. Dette perspektivet resulterer i radikale endringer i arkitektens arbeid.

Hva betyr denne endringen for produsenter av sanitærprodukter?

De står overfor de samme trendene som alle andre aktører i byggebransjen. Her handler det om å utvikle helsebevisste, energieffektive produkter og løsninger som sparer på ressurser – både byggematerialer, energi og vann. Vi må i økende grad forholde oss til spørsmål som hvordan produktet er produsert, hvor holdbart det er, og om jeg kan reparere eller til og med resirkulere det.

I hvilken grad bidrar digitalisering til en bærekraftig byggenæring?

Digitalisering er faktisk nøkkelkravet for en bærekraftig byggenæring. For å kunne planlegge livssyklusen til materialer og produkter, trengs en struktur av data. Material- og konstruksjonsoversikter som inneholder all detaljert informasjon er imidlertid kun mulig digitalt. Siden vi bare så vidt har startet denne prosessen, er det desto viktigere å utvikle brukervennlige verktøy.